Mellom Tromsø Sentrum og universitetsområdet Breivika ligger Stakkevollveien. En ofte støvete, hullete, smal, støyfylt, sliten landeveisaktig sak på tre kilometer, med gammel industri og næringslokaler på den ene siden, lav eldre boligbebyggelse på den andre. De færreste synes dette er en attraktiv strekning i dag. Men endring er underveis. Endelig er det erkjent at dette er et sentralt område, mellom to av byens tyngdepunkter med tanke på arbeidsplasser. For å sammenligne med Oslo; dette er vårt Majorstua, et sted mellom sentrum og universitet. Majorstua var også på landet for litt over 100 år siden, men ble innhentet av byomdanning. Det var en storsatsing på kollektivtrafikk som forvandlet området da den elektriske trikken kom i 1894. Resten er historie.
Foto: Oslo Bymuseum
Mange byer opplever at etterhvert som gammel og plasskrevende industri og lagervirksomhet flytter ut til mer hensiktsmessige steder frigjøres areal til by-omforming. Satsing på kollektivtrafikk gir områdene et løft og de fremstår som mer moderne. Så også i Tromsø. Den mulige forvandlingen av Stakkevollveien og potensialet som ligger der har det vært snakket om i Tromsø i et par tiår, nå skjer det. Endelig. Trodde jeg. Men det er skjær i sjøen.
Ambisjonene i kommunen er nemlig uttalte og store; dette skal bli en bygate, og bydelen et område med bymessig preg. Men hva er egentlig bymessig? I Norge har man svært svak forståelse av dette, mens spanjoler og italienere nærmest bygger by på intuisjon. Først og fremst dreier det seg om tetthet og funksjonsblanding. Biltrafikk er ikke primært et bymessig trekk, snarere en nødvendighet i suburbia og på landet, der avstandene er store. Derimot er kollektivtrafikk et viktig trekk ved bymessig utvikling. I tillegg kommer gode forhold for myke trafikanter. Kombinert med korte avstander mellom hjem, arbeid, utdanning og handel kan hverdagen i bymessige områder leves med et redusert behov for bil (og for samfunnet; redusert behov for kostbare veier). Det planlegges derfor både nye fortau og sykkelfelt samt doble kollektivfelt langs Stakkevollveien. Det er utmerket og noe helt nytt i Tromsø, det peker fremover til en grønnere, tettere, enklere og større by. Investeringene i denne nye transportåren både muliggjør og nødvendiggjør en betydelig utbygging langs veien, etter min mening. Det bør komme mye bymessig bebyggelse og mange funksjoner langs vegen.
Men allerede nå, før et eneste kumlokk er flyttet, er det problemer. Det hevdes at økt utbygging av bolig og næring langs veien vil generere mer trafikk, og derfor må begrenses gjennom mindre utbygging av både næringsvirksomhet og boliger! Da kan vi ende opp med en svak bymessig utvikling og at Stakkevollveien blir en trafikkåre og ikke enn en god bygate og til mer sjenanse enn nytte og glede for dagens og fremtidens innbyggere i området. Økt utbygging vil endre området betydelig, og mange hevder det vil være i en uheldig grad, med negative konsekvenser for siktlinjer, uterom, lys og skygge. Så her står tilsynelatende problemene i kø. Men problemer kan overvinnes og løsninger skapes. Jeg er av den oppfatning at denne strekningen må bygges skikkelig ut, med svært god kapasitet på kollektivtrafikk og at bare en gjennomtenkt, intelligent og høy utnyttelse av området svarer til de nødvendige store trafikk – og bygningsinvesteringene. I første omgang skal området betjenes av høyfrekvent buss, men etterhvert også av en eller annen form for bybane, hvis byveksten fortsetter slik den har gjort i de foregående 200 år.
Da er det bare logisk at mange sogner til et slikt attraktivt tilbud.
Flere nye prosjekter er allerede realisert på strekningen: Politistasjonen, Kræmer Brygges første byggetrinn og Trofi Teknopark. Det er et titalls prosjekter underveis, flere med volumer, løsninger og høyder som utfordrer det vante og velkjente i Tromsø. Utbyggere har planer i 5-8 milliarders klassen langs vegen. Byggeområdene tilsvarer et areal som halve Tromsø sentrum. Her kan mye av byveksten skje, uten at man må ta av de verdifulle grøntarealene. Høyhus er Tromsømarkas beste venn, kan man si. Det vil kunne skape en bydel for mange tusen som kan gå, sykle og ta buss til jobb, handel og utdanning på få minutter. Stakkevollveien kan bli byens store grønne prosjekt som tar byen inn i fremtiden.
Noen har forsøkt å se dette for seg, som planleggerne for utbyggingen av tomta til Bjørn Eiendom. Der det er store lager i dag kan det bli bymessig bebyggelse, mange boliger, noe handel, noe kontorer. Også et pendlerhotell, som byen er så avhengig av for å få utført mange kritiske oppgaver, er planlagt i området.
Illustrasjon: Bjørn Eiendom/Basale/ATPA
Området representerer en ny måte å tenke organisering av bygningsmassen, muliggjort ved at dette er en enorm tomt. I stedet for å legge boligene i arealkrevende lameller øst-vest med svalgangsløsninger mot nord (som er så vanlig i nyere boligbyggerier i Tromsø), er de fleste boligene organisert i tårn ytterst på kaifronten. Det frigir mye areal sentralt på tomta, til grøntområder, park og lekeplasser. Helt i sør legges lav bebyggelse med rekkehus / townhouses mot den kommende Essoparken. Slik slippes lys inn i området.
Illustrasjon: Bjørn Eiendom/Basale/ATPA
I nord tenkes pendelerhotellet lagt, og ut mot Stakkevollveien planlegges næringsbygg. Disse er mer frittstående og åpner opp mot områdets indre, grønne hjerte. De er også tilbaketrukket fra dagens veilinje, og muliggjør slik utvidelse til fire felt hvorav to kollektivfelt. Bygningene er også organisert slik at det er sikt vest-øst gjennom området, og inntrykket av en ‘vegg’ mot henholdsvis Stakkevollveien og Sundet unngås.
Illustrasjon: Bjørn Eiendom/Basale/ATPA
Likevel, åpenheten i bebyggelsen mot veien kan gi to problem; støy og støv. Jeg legger merke til at lamellene lenger sør, i Kræmer Brygge sitt første byggetrinn allerede har måttet komme med avbøtende tiltak i form av en støyskjerm. Er det noe jeg ikke forbinder med bygater så er det støyskjermer. Den lukker det som skulle være et åpent rom fra veien til sjøen. Da bør man heller satse på en lav bygningskropp (en etasje er nok) som både skjermer, gir handel og aktivitet på bakkeplan og således kan generere ytterligere økonomi i prosjektet. Derfor tror jeg grepet i dette forslaget til Bjørn Eiendom med en bygning på en etasje som knytter sammen to av lamellene langs Stakkevollveien er godt. Det vil fungere som skjerm for støy og støv men gi gode siktlinjer for bebyggelsen på den andre siden av veien. Den ideen kan gjerne utvikles mer. For bylivet i gata er første etasje den viktigste, ikke den fjerne, tiende eller tolvte.
Planene med høye bygg med lite fotavtrykk på tomta er en ny måte å organisere utbygging på i Tromsø, men det kunne vært gjort annerledes. Det kunne vært lavere bygg lagt langs Stakkevollveien, som vi er vant med i dag. I en by der etasjetelling har vært sentralt (og altfor ofte eneste) argument i byutviklingsdebattene er høyde ofte forbundet med noe negativt, og det lave som noe ubetinget positivt. Slik er det jo ikke alltid. For en normalt høy observatør på bakkeplan vil selv en lang og lav bygning kunne sperre for utsikt og sol, avhengig av plassering. Uterommene mellom lave bygg er også skyggefulle hvis rommene er feil orientert og for smale. En slik alternativ organisering (som er ganske vanlig i Tromsø, men ikke nødvendigvis særlig vellykket) på Bjørntomta kan illustreres slik:
Illustrasjon: Bjørn Eiendom/Basale/ATPA
Nettopp ved å stable volumene opp slik at de kaster ettermiddagssolen ut i Sundet kan man frigjøre verdifulle arealer som hever kvaliteten på området. Bakenforliggende, eksisterende bebyggelse vil også få fin kontakt med Sundet i motsetning til ved tettere, lavere bebyggelse.
Illustrasjon: Bjørn Eiendom/Basale/ATPA
Så her er det mye nyskapning og området kan få betydning for hvordan man bygger på andre steder i Tromsø. Det er ikke så mange områder som tåler denne graden av utnyttelse og høyder, men denne tomta gjør faktisk det. Det gjelder for flere tomter i området. Det er viktig å erkjenne, for dette er en av de få mulighetene man har i byen til å bygge bymessig i stor skala. Preferansene til innbyggerne endrer seg også, eneboligdrømmen er ‘så 80-talls’ for mange, nå er det sentrale, moderne boliger som gjelder. Spørsmålet er om kommunen er klar for å akseptere at fremtiden endelig er kommet til Stakkevollveien, eller skal det fortsatt satses på gårdagens vante løsninger? Det er interessant å registrere at også andre aktører langs Stakkevollveien har kommet til liknende konklusjoner for sine tomter som for Bjørn-tomta. Blir det godkjent er det et positivt tidsskille for byutvikling i Tromsø, og det blir litt enklere å møte fremtiden, og tusener kan få en enklere hverdag i denne nye bydelen. Men da må man ta litt i.
Det er imidlertid ikke lett å spå. Spesielt om fremtiden. Man har prøvd å planlegge. Dessverre var den planen som ble vedtatt i 2010 for Stakkevollveien allerede for lite framsynt og ambisiøs på vei, høyder og volum. Derfor er det allerede gjort mange unntak og justeringer. Doble kollektivfelt er en endring, politihusets volum en annen. Noen overordnede grep i planen vil heldigvis binde den sammen, men det er vanskelig å lage en plan som i alle detaljer fungerer gjennom skiftende tider, regimer og rammebetingelser, inn i en fremtid vi vet lite om. Teknologi, økonomi og klima/miljø hensyn vil nok være viktige faktorer som bestemmer mye av utviklingen, derfor blir fleksibilitet i planene så viktig. Når de enkelte prosjekter kommer opp med nyskapende løsninger og svarer på de reelle utfordringer og behov som byen har, er det i byens interesse at dette realiseres og at mulighetene og gevinstene ikke problematiseres bort slik det ofte gjør i Tromsø. Så får man heller leve med stadig ny tolkning og dispensasjoner. Det kan komme noe godt ut av det. Det vitner om en dynamisk, snarere enn en statisk byutvikling. Og det er vel det vi ønsker?
Stakkevollveien bør ikke bli den nye E8 saken. Her trengs raskere fremdrift fremfor tiår med omkamper. I dette området ligger det langt flere løsninger enn problemer. Det bør være fokus når store investeringer for fremtiden søkes realisert i dette som blir det nye sentrum, Tromsøs Majorstua.
Morten Skandfer 