Politisk regnskap etter fire år

unnamed

Venstre har hatt makt som samarbeidsparti til regjeringen. Har vi brukt den?

Venstre har satt sitt preg på saksområder som kunnskap, klima og miljø, næringsutvikling, privat eierskap og en sosial politikk med mer til dem som trenger det mest. Venstre har ike flertall, for å si det mildt, og har måttet akseptere å ikke vinne frem med hele sin politikk på kontantstøtte, forsvarspolitikk i nord og asylpolitikk. Særlig sistnevnte har vi fått mye kritikk for internt og eksternt. Hva er det det reageres på i asylpolitikken: innholdet eller retorikken fra FrPs politikere? Dette er to sider av samme sak. Og det plager mange Venstrepolitikere og Venstrevelgere. Men ville det vært bedre i en eventuell AP-konstellasjon? Tvilsomt.

Lista under viser hva Venstre har oppnådd i som samarbeidsparti. Det er mange gode resultater. Men prosessene kunne vært bedre, og synligheten større. Venstre har ikke fått tilstrekkelig frem hvor man har seiret. Derfor dette enkle regnskapet med spørsmålet: Hva er utført?

Kort oppsummert. Med 5,2% som valgresultat har Benstre fått gjennomslag for  52% av politikk-punktene man gikk til valg på. 

Status over de viktigste sakene:

  • Utvide lærerutdanning til 5 år. Læres rettigheter og plikter , mindre byråkrati i skolen, nei til karakterer i barneskolen: Utført
  • Øke bevilgninger til forsking: Utført
  • Nei til LoVeSe: utført, Venstre har vært garantisten for dette.
  • Grønt skatteskifte: utført
  • Flere og bedre tog: utført. Tidenes togsatsing. Utredning av mer tog i Nord-Norge
  • Satse stort på kollektivtransport: utført
  • Kutte norske utslipp med 40% innen 20202: delvis utført
  • Sikre tilgang til kapital for grundere: delvis utført
  • Følge handlingsregelen: utført
  • Tenke nytt innen psykisk helse lavterskel: utført
  • 1000 nye helsesøstre på 4 år; oppnådd 700
  • Sikre lokalsykehusene: utført (ingen lokalsykehus nedlagt i denne perioden.
  • Differensiert barnetrygd: delvis, utredes
  • Gradert betaling i barnehage / SFO. Utført
  • Løft for det kommunale barnevernet: delvis utført
  • Beholdt pappapermen: ikke avviklet tross Høyres press.
  • Reversere datalagringsdirektivet: utført
  • Mer human innvandrings- og asylpolitikk for barn; ja og nei. (Bedre med AP? Tvilsomt)
  • Innføre stemmerett for 16 åringer: ikke gjennomført
  • Kommune- og regionreform: iverksatt

I kun en sak ville V fått mer gjennomslag med Ap: pappaperm

Venstre fikk betydelige gjennomslag i budsjettforhandlingene, også om revidert nasjonalbudsjett.

Eksempel: Bevilgninger til klima og miljøtiltak på 4 år. 7,7 mrd. Stor sartsing på jernbane og utslippfrie biler.

Venstre har fått gjennomslag for tiltak utover regjerningens opprinnelige forslag:

  • 4,6 mrd mer til samferdsel.
  • 0,5 mer til forskning
  • 1,16 mrd mer til naturvern.
  • Grønt skatteskifte på 9,2 mrd mer: økt miljøavgifter 6,5 mrd og reduserte skatter og avgifter 2,7 mrd.
  • Skole utdanning og forskning 3 mrd kr
  • Barnehager og SFO 832 mill
  • Tiltak mot fattigdom: 3,2 mrd
  • Kommuneøkonomi 1,73 mrd
  • Bistand: 4 mrd

Dette er V saker som vi ikke fikk gjennomslag for under perioden med de rødgrønne.

Utenfor budsjett fik Venstre gjennimslag for fortsatte el-bil tiltak, mottak av 8000 flyktninger fra Syria, tiltak mot mikroplast, starte utredning av mer jernbane i nord.

Venstre har vunnet mye og ikke kommet i mål med noe. Derfor går vi til valg for å kunne fortsette å påvirke landet med fremtidsrettet politikk. Erafringene fra de siste fire årene viser at gjennomslag er godt mulig selv for et lite parti, noen mener jo vi får for mye gjennomslag, til å være et lite parti.

Det inspirerer til ny valgkamp og ny representasjon i Stortinget og mer innflytelse. For Norge trenger vår politikk i skjæringspunktet kunnska, næringsliv, sosialt ansvar og grønt skifte.

Advertisements

Ja til flere nye, varige gründerarbeidsplasser

Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2017 inneholder en stor satsing på gründere. Dette er viktig for svært mange skapende nordmenn som brenner for å skape nye varige arbeidsplasser over hele landet ikke minst i vår egen region. Det er kritisk viktig å lykkes med dette når mange oljearbeidsplasser skal erstattes i årene fremover. Flere av forslagene som regjeringen fremmer, er forslag som Venstre har stått alene om de siste ti årene, og nå har fått gjennomslag for. Det er gode nyheter for selvstendig næringsdrivende og oppstartbedrifter som nå får bedre sosiale rettigheter og bedre muligheter til å skaffe seg private investorer.

Det er nemlig stort behov for flere private investorer som går inn med penger før bedriften kommer skikkelig inn på markedet. Oppstartsfasen er gjerne den mest krevende fasen for nye bedrifter, uansett om det er en innovasjonsbedrift eller en lokal frisørsalong. Likevel har de fleste offentlige støtteordningene kommet senere, etter at bedriften er etablert i markedet. Det har Venstre lenge foreslått å gjøre noe med, og nå får vi endelig gjennomslag for det.

Et annet forslag i RNB som vi i Venstre gleder oss over at kommer på plass, er endringer i regelverket for privat pensjonssparing. Det vil styrke det sosiale sikkerhetsnettet for de som skaper morgendagens arbeidsplasser. Og det gjør det mer attraktivt å ta sjansen på å skape en ny bedrift.

Regjeringens forslag til revidert budsjett viser at Venstre har gjennomslag på Stortinget. Sammen med Regjeringen legger vi nå et viktig grunnlag for at flere kan starte for seg selv ved at rammevilkårene for gründere og oppstartsselskaper bedres betraktelig. Slik legges det bedre til rette for flere bedrifter og nye arbeidsplasser.

Disse gjennomslagene viser viktigheten av et fortsatt borgerlig flertall og ikke minst Venstres rolle i et slikt samarbeid. Venstre har også flere andre forslag til behandling i Stortinget som vil gjøre hverdagen enklere for landets småbedrifter. Ikke minst er det på høy tid at vi får bedret sykelønnsordningen for selvstendig næringsdrivende. Venstre arbeider for gjennomslag for disse i forhandlingene om RNB. Regjeringens forslag til RNB er et godt utgangspunkt for disse forhandlingene som nå skal skje på Stortinget, og vi er glade for at regjeringen har lyttet til flere av de forslagene vi har fremmet for å legge til rette for alt folk over hele landet skal kunne skape flere arbeidsplasser.cropped-unnamed9

God plan for nye Stakkevollvegen?

Ny Kommunedelplan (KDP) for Stakkevollvegen forelegges formannskapet 9. mai til vurdering for utlegging til høring. Planen har ambisjoner om at “Tromsø kommune skal ha ledertrøya på Stakkevollvegen. Spørsmålet blir om mange vil følge etter?

Det er selvfølgelig mye bra her også, som alle er enige om. Men er det i dag en god  plan for å ‘lede utviklingen’ ? Jeg er sterkt i tvil.

Et grep som har overlevd fra forrige plan er ny gate på langs internt i bydelen, mellom sundet og Stakkevollvegen. Tanken var opprinnelig å spre trafikken bort fra en mer trafikkert Stakkevollveg men nå heldigvis blitt en gang/sykkel trasé. Litt som på Strandkanten. Det er en forbedring inne i bydelen, det kan binde den sammen. Men en kronglete gang/sykkelstruktur i bydelen inviterer ikke til rask fremkommelighet for sykkel, alternativet er rette traseer langs den trafikkerte Stakkevollvegen.

Selve Stakkevollvegen skal bli ‘urban bygate’ i fire felt og med en bred ‘omtankesone’ på 3 m fra veg (og fortau) til bygning på hver side. Det gjør vegen ytterligere 6 meter bred. Det ligner mest på sovjetiske avenyer (s 83/84 i planen) men det garanterer ikke urbane kvaliteter. Denne omtankesonen er nok der for å skape avstand fra veg til fasade og slik redusere støyproblematikk. Jeg ser for med udefinerte uteområder uegenet for uteópphold og dårlig vedlikeholdt. Planen tillater ikke bolig i 1.etg mot Stakkevollvn. Men altså fra 2. Det betyr støyskjermer langs vegen. Vi ser det allerede på nybygg langs vegen. Urbant er det ikke. Ved heller å ha næring og andre ikke-bolig funksjoner langs vegen og plassre boligene mer øst, ved sundet ville støyproblematiken være løst og denne underlige omtankesonen bli unødvendig. Det sparer plass som kan brukes til trafikk- og bygningsformål.

unnamed

Omtankesone – aktig arealdisponering med støyskjerm

Næring langs vegen må ikke få ørkesløse parkeringsplasser i front. Det er åpenbart og likevel; nettopp slik ble det da et stort næringsbygg ble oppført for få år siden. Jeg er sikker på at dette tilfredsstiller alle formelle krav. Men det punkterer alt håp om en ‘urban bygate’  på akkurat denne strekningen. Som vi ser kan alle krav oppfylles og den bymessige kvaliteten kan likevel bli lav.unnamed

Urban by gate? Neppe. 

 

I denne KDP er høyhus bare omtalt som problem, og det drøftes hvordan det kan avbøtes. Et (1!) høyhusprosjekt ‘kan vurderes’ står det!  Lave ambisjoner, altså på vegne av de neste 30 – 50 år.

Det legges heller ikke opp til høyere utnytting av vestsiden av Stakkevollvegen enn i dag. Det gjør ikke akkurat bymessig utvikling mer sannsynlig.

Det står også i planen at det som bygges ytterst langs sjøfronten må ‘bare unntaksvis’ privatisere denne. Lurer på hvilke offentlige funksjoner som hovedsakelig skal ligge langs denne 1,5 km sjøfronten.

Planens synes å ta lett på perspektivet til de som faktisk eier området og som skal være utviklere og ta økonomisk risiko over mange år fremkommer i den nærmest summariske omtalen helt sist i saksframlegget på s 17: “sist, men ikke minst skal utbyggere og grunneiere nevnes”.

Denne planen skal strekke seg flere tiår inn i tiden. Men vi vet jo svært lite om selv den nære fremtid.  Samtidig, utrolig nok, kommer ikke planen inn på to sannsynlige trekk ved fremtidens trafikkbilde nettopp på denne strekningen. Selvkjørende biler og Über-løsninger vil påvirke bilens plass i trafikkmønsteret samt eierskapmodeller og parkeringsbehov. Dette paradigmeskiftet er ikke berørt i det hele tatt i planen. Fremtidig bybane langs Stakkevollvegen er heller ikke problematisert. Dette har et stort flertall i kommunestyret vedtatt som ambisjon.

Det er vedlagt et Storyboard til planen. Det er kanskje det mest problematiske dokumentet. Dette er visjonsgrunnlaget. Bestillingen i planprogrammet var noen tanker’ og ‘uforpliktende studier’ men rollen har ‘strukket seg lengere’ og nå er det altså et storyboard. Det at det nå er  ‘en forutsetning at Storyboard brukes aktivt’ er ikke i tråd med bestillingen. Et kapittel i storyboard er nærmest en anti-utbygger pamflett (s 14-16), det har jeg aldri sett i et slikt dokument før. Formuleringer om ‘grenseopphevende prosjekter uavhengig av utbyggere’ og en rekke kostbare påfunn (nye øyer, grave kanaler) sannsynliggjør ikke mye utvikling på basis av denne planen. Her er mye archispeak, arkitektenes akademiserte språk. Her er et utdrag:

“Den nye KDP rommer strategier som har som ambisjon å etablere en fortelling som sier noe meningsbærende om innholdet i planen, ambisjonene, visjonene og forholdet mellom planen og de neste stegene. Både mellom plannivåene i kommunen, og i et mer avansert samarbeid, en kontinuerlig bærende dialog med utviklere, næringsliv, beboere, eiere og boende. Det grenseløse prosjekt innebærer i sin kjerne å oppheve grenser, også eiendomsgrenser, som hindring for at idéer, tanker og nye former for samarbeid kan utfolde seg i byfeltet. En egen ledelse, en grensesprengende ledelse på alle måter for utviklingen av byfeltet, bør og kan finne sin form”.

Jeg har lest mange planer men jeg synes dette er så diffust, tvetydig og komplisert formulert at man kan legge i det hva som helst. Og er det noe man trenger nå så er det klarhet og ikke endeløse runder med definisjonsavklaring og nytolkninger av planenene. Jeg lurer også på hvorvidt dette språklig er egnet for å utvikle store og bindende avgjørelser i milliardklassen? En KDP som er tilsynelatende konkret men med et svært tvetydig visjonsdokument (som forutsettes brukt aktivt) i bunnen kan etterlate mye tvil og usikkerhet, ikke minst for de som skal tolke føringene og faktisk skal bygge bydelen.  Nye Stakkevollvegen rykker ikke mye nærmere med planen som den ligger nå. Det betyr at eksisterende virksomhet og bebyggelse kan bli stående lenge.

Derfor må den nå bearbeides aktivt politisk og gjennom kommende høringer. Aktørene som eier eiendommer, har virksomheter og skal investere, ta risiko og utvilke må også lyttes til. Slik man gjorde i Spillet om Stakkevollvegen, den inkluderende og undersøkende prosessen med aktørene i området.  Denne strekningen er av høyeste betydning for Tromsøs utvikling og da må vi få en bedre plan.

Det arbeidet starter nå.

Sykling: risikabelt og bra for helsa

Åtte måneder etter at nye sykkelfelt ble etablert i Kirkegårdsvegen i Tromsø var dette de mest synlige restene jeg kunne finne på dagens byvandring. Og det var ikke i vegbanen engang (der forsvant markeringen etter et par måneder). Det nytter ikke å tro at hvit maling under snø og is og et lite skilt skal være fullgod beskyttelse av kropper i bevegelse på sykkel i umiddelbar nærhet av biler i fart. På is.

unnamed

Det er vel kjent at sykling har betydelige positive effekter på helsa. Bra for miljøet er det også. Det er et uttalt bredt politisk mål at sykkelandelen skal økes. Det er viktig også i mitt politiske virke. Derfor har jeg jobbet for en satsing på bedre forhold for syklister. I Tromsø har jeg argumentert og stemt for en bompengefinansiert bymiljøavtale, for at byen skal kunne gjøre de store løftene som må til, også for syklistene.

Jeg er også lege, og er opptatt av forebygging av sykdom og skade. Sykling fremmer helse men representerer også en risiko. Det blir ofte ikke trukket frem i debatten. Helsedirektoratet har i en rapport (Personskadedata 2015) registret skader i trafikken og transportmiddel. Selv om syklistene utgjør bare fem prosent av trafikantene, står de for 45 prosent av skadene i trafikken. I 2015 ble 714 skadde syklister ble behandlet ved norske sykehus, 105 hadde alvorlige skader, i følge en artikkel fra Nasjonal Kompetansetjeneste for Traumatologi i år. Så er det også påvist i en rapport fra Vegvesenet at syklistenes egne handlinger i trafikken i stor grad påvirker forekomsten av ulykker. Rapporten pekte også på at mangelfull tilrettelegging for bruk av sykkel bidrar til at syklisten gjør uheldige valg og handlinger i trafikken. Det gjelder utforming av kryss, utkjørsler, og mangel på oversiktlige sykkelstier. Det beste forebyggende tiltaket, i følge rapporten, er sammenhengende og adskilte sykkelstier.

Jeg er opptatt av at politikere og planleggere tar dette inn over seg, det er et stort ansvar å sende befolkningen ut i trafikken med økt skaderisiko i den hensikt å bedre miljøet.

Kunnskapen om risiko ved sykling må få betydning for planlegging og bevilgning. Jeg er utålmodig og tenker: det må bli tryggere forhold for syklistene. Det er et åpenbart behov for alt fra holdningsendringer til trafikale ombygginger og endringer av vikepliktreglene i sykkelens favør.

Det må altså bygges skikkelige sykkelveger hvis dette skal bli en sykkelby. Dårlige sykkelveger er å lure myke trafikanter nærmere biltrafikken. For utgangspunktet, med bratte bakker, is, snø, vintermørke og smale veger er en betydelig utfordring. Jeg kan knapt nok tenke meg en vanskeligere by å gjøre til sykkelby. Da må man ikke ha illusjoner om at løsninger fra flate byer I sør kan svare på våre utfordringer. Men det er løsbart. Og det kommer til å koste. Hvis vi prioriterer det.

Bare fysisk separasjon gir god nok beskyttelse. Og tilsynelatende detaljer i trafikkbildet gjør en stor forskjell. Som kryssing av veg i en sving eller ved et kryss. Hva kan vi gjøre med dette ? Jeg sier sats på reelle sykkelstraseer, ikke potensielle trafikkfeller. Nå blir kommunen sannsynligvis i mye bedre stand til å utbedre forholdene for syklende på et helt nytt nivå, gjennom den bymiljøavtalen vi har gode muligheter for å få. Delvis finansiert med bompenger. Hvis du har konkrete ideer til hva som kan bli bedre, gi innspill til prosjektsidene Tenk Tromsø.

Dette løftet må vi gjøre sammen. Det kan alltid bli bedre!

Ambulansejetfly må stasjoneres fast i Tromsø

Igjen har det vært en tragisk ulykke med alvorlige personskader på Svalbard. Denne gangen med scooterturister som har gått gjennom isen. Det gjør inntrykk. Og kapasiteten for medisinsk støtte er for begrenset. Slik kan vi ikke ha det. Som lege og politiker finner jeg det uakseptabelt.

Svalbard og Arktis er ekstreme områder på kloden, med lave temperaturer og store avstander. Redningskapasitetene er begrensende og det er langt til steder der det er ekstra kapasitet. Det bor ikke mange på Svalbard, men de fortjener også et høyt nivå av sikkerhet. Det er også svært mange tilreisende til Svalbard og Arktis, og tallene er stigende. Det samme gjelder aktivitetsnivået; næringsvirksomhet, forskning og turisme er økende og mennesker beveger seg ut i den store naturen der en stor felles fare lurer; kulda. Kommer man ut for en ulykke er nedkjøling en risiko som er sannsynlig. Det kan gi skader i seg selv og det kan forverre andre medisinske tilstander. Risikoen for dyp nedkjøling er i høyeste grad til stede året rundt og i kombinasjon med store avstander og begrensede lokale ressurser står lokalsamfunn, tilreisende og helsepersonell overfor en stor utfordring. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø er verdensledende på behandling av dypt nedkjølte pasienter. UNN har også erfaring med ulykker i arktiske strøk. Forutsetningene burde være de beste. Men tidsfaktoren er mot oss; lange avstander og begrensninger på transportkapasitet gjør at verdifull tid tapes. Det reduserer muligheten for god pasientbehandling. Når det gjelder sterkt nedkjølte pasienter er det gradvis, kontrollert oppvarming med hjerte-lungemaskin som gjelder. Dette forutsetter en del plasskrevende og avansert utstyr. Dette er ferdig pakket og i beredskap på UNN men må flys til pasientene raskt, med erfarent personell, ved behov. Dagens ambulansefly med propeller har ikke denne kapasiteten. Det er jetfly som må til. UNN er forespeilet et jetfly basert i Tromsø på halvårsbasis, men all erfaring tilsier helårsbasert ambulansejetfly i Tromsø. Da vil UNN kunne betjene befolkning og lokalsamfunn med god beredskap og rask transport av personell, utstyr og pasienter. Med økende aktivitet stadig lengere nord må også helsetilbudet med akuttfunksjoner følge opp med mobilitet.

Jeg og Venstre forventer at dette behovet blir erkjent på regjeringsnivå og at bevilgninger til stasjonering av ambulansejetfly i Tromsø kommer med på revidert statsbudsjett. I år. Det haster faktisk. Neste ulykke kan komme snart.

Innlegg på Venstres Landsmøte

Kandidatpresentasjon og programintroduksjon av kapittel: Globale utfordringer, vårt ansvar

Som stortingskandidat fra Troms oppleves mange globale utfordringer nært. Det er i mitt nærområde klimaendringene skjer raskest. I nord møtes øst og vest fremdeles sikkerhetspolitisk. Det er der viktige ressurser for verden ligger. Utfordringer og muligheter. Med utsiktspunkt fra toppen av verden har jeg alltid interessert meg for globale spørsmål. Fordi det er den verden jeg bor i. Det fikk meg inn i politikk, for å gjøre en forskjell. Og det er nok å ta tak i.

Vår tids største internasjonale utfordringer er knyttet til klima, migrasjon og fattigdom. De er grenseoverskridende. Men en tydelig politisk skillelinje i dag går mellom samarbeid eller isolasjonisme. Venstre er klar; vi er grunnleggende positiv til internasjonalt samarbeid om disse utfordringene, ja det er selve nøkkelen til å lykkes.

Sterke globale institusjoner gir små stater som Norge mulighet for innflytelse og beskyttelse. Venstre er opptatt av å sikre en global rettsorden og en åpen verdensøkonomi. FN er vår viktigste arena i de store internasjonale spørsmål, men organisasjonen må bli mer effektiv. Venstre vil derfor arbeide for å reformere og styrke FN økonomisk.

EU har knyttet landene i Europa tettere sammen i 60 år. EU er ikke perfekt men svært viktig som partner for å løse store grenseoverskridende utfordringer i vår tid. Dette er vår viktigste partner når det gjelder handel og europeisk politikk, og Venstre vil at Norge skal bidra aktivt videre gjennom EØS-avtalen som gir oss tilgang til EUs indre marked.

Det er økt usikkerhet i Europa. I en slik situasjon er NATO fremdeles vår viktigste sikkerhetsgaranti, og Norge skal oppfylle sine forpliktelser til alliansen og være en relevant partner med et godt forsvar for fremtiden.

Men Norge er ikke bare et lite land. Gjennom det store oljefondet kan Norge gjøre en forskjell gjennom å investere samfunnsansvarlig og bærekraftig i verden. Som stor bistandsnasjon skal vi gjøre vårt. Også migrasjonskrisen forplikter oss til handling. Vi har plikt til å bidra.

Norge er også Europas nest største land i areal gjennom enorme havområder i nord med betydelige nasjonale sikkerhetspolitiske og ressursmessige interesser. Det er i nord innenrikspolitikk møter utenrikspolitikk. Derfor må utvikling av de juridiske og institusjonelle forhold i havet baseres på Havrettstraktaten. Venstre vil også styrke samarbeidet om ressurser, forvaltning, sikkerhet og samfunn mellom landene i Nordområdene. Det er i Arktis klimaendringene er tydeligst, som på Svalbard. Isen smelter. Det understreker forpliktelsene til klimatiltak.

I dag er de grunnleggende liberale verdiene som demokrati, menneskerettigheter og rettsstaten under press i verden. Venstre mener Norge må bidra mer til respekt for menneskerettighetene, spesielt kvinners rettigheter og sterke sivilsamfunn. Frivillige organisasjoner trenger vår støtte. Vår felles fremtid er avhengig av at vi står opp for de liberale verdiene som samfunnet vårt er bygget på. Venstre er overbevist om at skolegang, helse og næringliv er viktige virkemidler globalt for å fremme menneskerettigheter, velferd og en bærekraftig utvikling. Vår politikk trengs i Norge og i verden som aldri før!

Derfor er Venstre på lag med fremtiden!

Under overflaten av Russland; erfaringer fra en undersøkelse av helse hos gruvearbeidere på Kolahalvøya

En høstdag for ti år siden kjørte en minibuss med en gruppe gjester fra Norge sørover på Kolahalvøya. I minibussen satt representanter fra det arbeids- og miljømedisinske miljøet i Tromsø, en sjåfør og en tolk. Reisen gikk fra storbyen Murmansk og møter hos guvernøren til gruveområdet ved Hibinyfjellene midt på Kolahalvøya. Inntrykkene langs veien var kontrastfylte; med uberørt vakker villmark til svære, forurensede industrikomplekser med avsvidd vegetasjon. Målet var byene Apatity og Kirovsk. Vi ønsket å finne og knytte kontakter med russiske fagmiljøer innen arbeidsmedisin. Satsingen på Nordområdene var nettopp gitt høy prioritet i Norge og nye muligheter kunne ligge i samarbeid med naboene i øst. Forbindelsen mellom Norge og Russland var i rask utvikling og samarbeidet blomstret på mange felt. Ikke minst økonomisk, med planer om felles utbygging av olje og gass øst i Barentshavet. I tillegg har begge land store mineralressurser i nord; regionen er det største området for gruvedrift i Europa. For de ansatte i gruvene kan jobben være forbundet med betydelig helserisiko. Vi ønsket å lære mer om næringen og de arbeidsmedisinske sidene ved denne, med særlig fokus på arbeid under kalde forhold langt mot nord.

 

Byene Kirovsk ligger i de mineralrike Hibinyfjellene. Der ligger også den arbeidsmedisinske klinikken Kola Research Laboratory of Occupational Health, (KRLOH). Institusjonen har både forsking og arbeidsmedisinske tilbud; poliklinikk, sengepost og årlige omfattende helsekontroller av de gruveansatte. Gruppa fra Tromsø ble mottatt med stor gjestfrihet og en viss undring. Hvorfor hadde vi kommet hele den lange veien? Gode diskusjoner avdekket noen felles faglige interesser og gjensidig behov for å utvikle nye faglige øst-vest forbindelser. Og selv om svært mye var forskjellig var det likevel en felles forståelse og opplevelse av det å bo og arbeide i nord; med lange vintre, store avstander og mektig natur under det samme nordlyset. Denne opplevelsen av fellesskap som naboer i nord var påfallende sterk og skulle vedvare.

 

Kirovsk er et gruvesamfunn og ’company town’ der det drives fem gruver av to selskaper, både åpne gruver og undergrunnsgruver. Dette er verdens største produsent av fosfat fra apatit som brukes til produksjon av kunstgjødsel. Tretten tusen ansatte jobber i gruverelatert virksomhet i Kirovsk . Svært mange av dem kjører en eller annen type tungt kjøretøy eller tog. Arbeidet i de åpne gruvene foregår hver dag året rundt, og fem dager i uka i undergrunnsgruvene.

 

Ettersom vi satte oss inn i problemstillingene og fant felles faglige interesser med de russiske kollegene ble det klart at det store antallet i et gruveselskap ansatte gav gode muligheter for å gjøre epidemiologiske studier. To vanlig forekommende eksponeringer var helkroppsvibrasjon og arbeid i kalde omgivelser. Førere av kjøretøy opplevde helkroppsvibrasjon i store deler av åttetimersskiftet med kjøring på ujevnt underlag. Arbeid i kjølige omgivelser var utbredt; ned til minus førti grader i åpne gruver og konstant pluss fem til syv i undergrunnsgruvene. I tillegg hadde sistnevnte også fuktige omgivelser grunnet vannkjølte maskiner og lekkasje av grunnvann. Disse forholdene opplevde vi selv under flere dager i gruvene, og det gav verdifull innsikt og forståelse for driften, arbeidsforholdene og eksponeringssituasjonen. Muskelskjelettproblemer var den hyppigst rapporterte helseplagen ved KRLOH, fulgt av luftveisplager. Muskelskjelettplager kan godkjennes som yrkessykdom i Russland, etter vurdering i flere komiteer og spesialistpaneler med omfattende tester. Antallet godkjente yrkessykdommer har generelt vært økende siden 90-tallet og forklares i Russland med bedre registering og oppfølging (1).

 

En vesentlig forskjell fra risikoforståelsen i norsk arbeidsmedisin med forebyggende tiltak, reduksjon av dose , substitusjon og verneutstyr, er at den russiske tilnærmingen er mer innrettet mot kontroll, reparasjon og kompensasjon. Jo høyere risikoscore desto høyere tilleggslønn, hyppigere sanatorieopphold og lavere pensjonsalder. De russiske arbeidsmedisinerne opplevde også at ansatte ofte underrapporterte helseplager for å beholde jobb og lønn, særlig om de jobbet i yrker med høy risikoscore og flere kompenserende goder (2).

 

Vi bestemte oss sammen med våre russiske kolleger for å gjøre en epidemiologisk tverrsnittsundersøkelse med fokus på muskelskjelettplager blant gruvearbeidere eksponert for helkroppsvibrasjon og kalde arbeidsforhold. For å legge grunnlaget for en større studie var det nødvendig å først levere konkrete resultater i form av yrkeshygieniske måleserier i gruvene og risikovurderinger som ble sammenfattet i rapporter, abstracts og innlegg på workshops og konferanser. Dtete vgav verdifull innsikt i eksponeringsbildet og driften av gruvene. Det viste både oss og de russiske partnerne at praktisk og faglig samarbeid ikke bare var mulig men også spennende og givende. Vi publiserte også yrkeshygieniske artikler i Russland, dette var viktig for våre kolleger der (3). Slik tok vi prosjektet steg for steg fremover.

 

For å skape et grunnlag for et større og mer varig faglig samarbeid utover disse korte kartleggingene var det viktig å forankre det i ledelsen i den russiske nordområdehovedstaden St Petersburg. KRLOH klinikken i Kirovsk er en filial av et føderalt arbeids- og miljømedisinsk institutt i St Petersburg: North West Public Health Research Centre (NWPHRC). Det ble også brukt tid på å bygge nettverk og tillit ledelsen i selskapet, deres bedriftshelsetjeneste og fagorganisasjonene. Ønskene om samarbeid var gjensidige og våre russiske partnere var ofte mer konkrete på et tidligere tidspunkt enn oss, og de foreslo et nytt forum for faglig utveksling: Barnets Workshop of Occupational Health. Russerne arrangerte den første workshopen i Kirovsk. Finansieringskilder til nordområdesatsing muliggjorde reiser og faglige møter. Slike møteplasser var også viktig for å utvikle det sosiale fundamentet for videre samarbeid, i tillegg til arbeid med protokoller og kontrakter. Parallelt tok vi russiskundervisning, det satte våre partnere stor pris på. Sammen siktet vi mot en større studie som forutsatte en arbeidsinnsats som ville bli ressurskrevende, og dette måtte formaliseres. Russerne var nøye på formaliteter, men det gjorde samarbeidet mer forutsigbart. Det ble laget kontrakter om intensjoner og gjensidige forpliktelser, forankret i ledelsene ved UNN og NWPHRC. Nå kunne vi gå videre med de faglige forberedelsene. Problemstillingen ‘muskelskjelettplager hos gruveansatte i kalde omgivelser’ var arbeidstittel. Det ble klart at eksisterende databaser på KRLOH ville være vanskelige å benytte, så data måtte innsamles med egne metoder, basert på etablerte verktøy. Vi bestemte oss for å lage et eget spørreskjema til formålet. I arbeidet med protokollen og spesielt spørreskjemaet tok vi kontakt med kolleger ved Arbeidsmedisinsk Avdeling ved Universitetet i Umeå, der de har lang og bred erfaring med studier av vibrasjon og helseproblemer. Vi etablerte også kontakt med Finnish Institute of Occupational Health (FIOH) i Oulu og fikk gode innspill om arbeid i kalde omgivelser. Disse så også den bredere nytten i å inngå i et nettverk av fire samarbeidende institusjoner i nord, og vi fulgte opp det russiske initiativet med Barnets Workshop of Occupational Health med konferanser i Tromsø, Umeå og Oulu. Slik ble et nytt arbeidsmedisinsk nettverk etablert og utviklet.

 

Bidragene fra fagmiljøene i Umeå og Oulu var svært verdifulle for å utvikle protokollen til den epidemiologiske studien vi skulle gjennomføre i Kirovsk. Den ble designet som en tverrsnittstudie med elementer fra tidligere publiserte studier og velkjente metoder; Tromsøundersøkelsen, Nordic Questionnaire og VIBRISKS (4). Dette ble oversatt til russisk og testet på et utvalg av russiske gruvearbeidere. De syntes skjemaet var alt for langt og fant flere spørsmålsstillinger som var upresise. Skjemaet ble forbedret og dette spisset både problemstilling og fokus hos alle involverte. Studien ble kalt Barents Health 2010. Protokollen ble godkjent av regional etisk komite (REK Nord). På dette tidspunktet hadde det ikke vært tilsvarende krav til etisk godkjenning av medisinske forskningsprotokoller i Russland, men en nyopprettet komite i Arkhangelsk vurderte og godkjente protokollen som en av sine første oppgaver. Senere har prosjekter fra KRLOH hatt dette som en standard prosedyre. Som en del av den etiske overbygningen understreket vi i invitasjoner og informasjon til deltakerne at medvirkning skulle være frivillig etter informert samtykke. Dette skulle paradoksalt nok vise seg å bli mottatt med noe mistenksomhet av enkelte deltakere, som var vant til mindre grad av frivillighet, informasjon og samtykke. For å øke oppslutningen og interessen for deltakelse informerte vi gjennom kanalene i bedriftsledelsen og fagorganisasjonene. Datainnsamlingen med spørreskjema inngikk som en ekstra post under den årlige helsekontrollen av gruvearbeidere med egnet lokale og trenet personale som kunne bistå ved eventuelle spørsmål. Datainnsamlingen foregikk gjennom hele 2010 og dannet en database. Skjemaene var godt fylt ut av deltakerne med få manglende svar. I etterkant kunne vi ønske at enkelte spørsmål var mer spesifikke. Spørsmålsstillingene var imidlertid beholdt slik de var formulert i de originale undersøkelsene, og dette passet ikke alltid helt på de lokale forholdene i Kirovsk. Oppmøtet til studien var stort; de 3530 deltakere utgjorde 96% av de inviterte. Dette kan være resultat av at terskelen for deltakelse i studien var lav ettersom den var lagt inn i et dagsprogram der det var gode rammer for å svare på spørreskjemaet.

 

Resultatene viste kort oppsummert at muskelsskjelettplager var mer utbredt enn tidligere registrert lokalt og at halvparten av de som arbeidet på kjøretøy oppgav korsryggsmerter det siste året (5). Dette er sammenlignbart med funn i andre studier publisert internasjonalt. Forekomsten var imidlertid høyere enn det som tidligere var registrert på KRLOH og det kan skyldes at denne studien ivaretok anonymitet mens det kan være underrapportering ved den øvrige årlige helsekontrollen i frykt for konsekvensene hvis ikke helsen er god nok (1). Ved å analysere ulike eksponeringsfaktorer som helkroppsvibrasjon, arbeidsstilling, tunge løft og opplevelse av å være kald og ha fuktige klær var det de siste to faktorene som hadde sterkest assosiasjon til korsryggsmerter (5). Dette understreker betydningen av god bekledning for å forebygge korsryggsmerter. En healthy worker effect antas å være tilstede i betydelig grad i denne populasjonen, med 10% nyrekruttering og avgang hvert år, så assosiasjonene vi fant kan antas å være enda sterkere. Det var lagt vekt på å tilbakeføre kunnskap til de aktuelle gruppene og slik bidra til bedre arbeidsforhold.

 

Studien inngikk i et doktorgradsarbeid ved UNN/UiT som ble avsluttet med disputas i 2014. Gjennom denne studien og aktivitetene som vi bygde opp rundt denne ble flere fagmiljøer i Nordområdene brakt sammen. Under fem år etter at vi første gang kjørte over Kolahalvøya var vi i gang med et felles nordisk-russisk prosjekt om gruvearbeideres arbeidsforhold og helse i Barentsregionen innenfor EUs Kolarctic- program, med studier i gruver i det nordlige Norge, Finland, Sverige og Russland, en rekke publikasjoner og et undervisningsopplegg for kommende gruvearbeidere i regionen (6). Kunnskap om lokale utfordringer og løsninger for å sikre de ansattes helse i gruvesektoren er en del av arbeidet for å gjøre denne bransjen mer bærekraftig. Dette er særlig viktig i det høye nord der arbeidsforholdene er krevende og bransjen er stor og voksende. Gjennom internasjonalt samarbeid kan man få til prosjekter som er vanskelige eller umulige å gjennomføre innenfor rammen av det enkelte land. Den faglige dynamikken og entusiasmen gav resultater som både har lokal nytte og bredere overføringsverdi. Det er erfaringer som inspirerer til videre arbeid.

 

 

Referanser:

 

  1. Dudarev, A. A., L. V. Talykova, and J. O. Odland. 2013. “Occupational diseases in    Murmansk Oblast: 1980-2010.” Int J Circumpolar Health no. 72:20468.

 

  1. Skandfer, M , S. Siurin, L. Talykova, A. Øvrum, T. Brenn, and A. Vaktskjold. 2012. “How occupational health is assessed in mine workers in Murmansk Oblast ” International Journal of Circumpolar Health (71):1-8.

 

  1. Øvrum, A., M Skandfer, S. A. Siurin, L. V. Talykova, and A. N. Nikanov. 2012. “European and Russian methods for exposure assessment applied on whole body vibration values in short haul dump trucks ” Human Ecology – Ecologiia tsjeloveka (10):11-15.

 

  1. Lundström, R. , T. Nilsson, M. Hagberg, and L. Burström. 2004. “Whole-body vibration Initial Assessment Self-Administered Questionnaire”. In Risks of Occupational Vibration Injuries         (VIBRISKS), European Commission FP5 Project No. QLK4-2002-02650, Working Document: WP4-N6 Swedish.

 

 

  1. Skandfer, M, L. Talykova, T. Brenn, Nilsson T, and A. Vaktskjold. 2014.

“Low back pain among mineworkers in relation to driving, cold environment and      ergonomics.” Ergonomics. 57(10):1541-8.

 

  1. Kolarctic Mine Health project http://minehealth.eu/about/

Hvorfor stille til valg?

Hvorfor stiller jeg til valg for Venstre til Stortinget fra Troms i år?

Min beslutning om å engasjere meg aktivt i partipolitisk arbeid ble tatt i et busskur. På en vintermorgen med snø og is og en buss som ikke kom. Fortauene var ikke brøytet, sykling var ikke innbydende og det stod igjen klart for meg hvor viktig kollektivtransport er for den enkelte, arbeidsplassene og miljøet. ”Må vi ha det slik?” , tenkte jeg, og svaret var nei. Ideer jeg hadde hatt om hvordan jeg ville løst denne tjenesten ble mer konkrete, og jeg gikk videre fra frustrasjon til handling. Jeg visste at Venstre hadde de største ambisjonene for kollektivtrafikk og grønne løsninger generelt i byen min. Jeg ville være med der beslutninger blir tatt. Derfra var vegen kort til møter, valglister, valgkamp, innlegg og kurs i blogging og sosiale medier og plass i kommunestyret. Et fantastisk spennende og viktig sted å være! Å bli vist så mye tillit av så mange gir en sterk følelse av ansvar overfor innbyggerne og kommunen. Det er en innstilling som jeg holder høyt som listetopp fra Troms til Stortingsvalget.

Hvor kommer dette engasjementet for samfunnet fra? Det var jo mer enn den utløsende kombinasjonen buss, snø og forsinkelse som lå i bunnen. Jeg har fulgt samfunnet omkring meg med en blanding av bekymring, interesse og optimisme så lenge jeg kan huske. Bekymring for alt som kan gå galt eller burde vært bedre og interesse for hvorfor samfunnsmaskineriet fungerer eller ikke fungerer. Jeg er likevel optimistisk for at det går an å påvirke retningen til noe stadig bedre gjennom deltakelse, gode valg, kunnskap, løsninger og teknologi. Mitt miljøengasjement strekker seg fra lokalbusser til bymiljø og globale klimaspørsmål. Det er ikke rart at det er i Venstres politikk jeg har funnet meg mest hjemme. Det har holdt seg.

En viktig dimensjon for meg har vært tosidigheten ved å bo øverst på planeten og være så hjemme på resten av den. Å ikke se landet fra den lille hovedstaden i sør men fra det svære områdene i nord, på bredden av et stort og rikt hav. Et sted mellom Asia, Amerika og Europa. Toppen av verden gir et interessant utsiktspunkt og et spennende perspektiv på politikken og er en kilde til refleksjon og kontrast. Det gir uante muligheter. Livet på toppen av planeten er også karaktersterkt, formet av vær, geografi, ressurser og folk. I fylket vårt bor to av tre i by med alle byens tilbud og muligheter omgitt av distrikter med svære ressurser og stor verdiskapning. Det er en spennende kombinasjon som gir sterk optimisme for fremtiden. Samtidig skal vi jobbe for lokale løsninger på globale spørsmål, bærekraftig utnyttelse av fornybare lokale ressurser og den rollen teknologi har i formingen av fortid, nåtid og fremtid. Jeg vil være en stemme for Nordnorge, fra Nordnorge. En stemme for løsninger som fungerer godt her vi bor, for utvikling, endring og vekst. Spesielt viktig blir å gjøre det grønne skiftet på nordnorsk. Og avsløre grønnmaling av miljø og klimafientlige prosjekter som gruveslamdumping i Repparfjord eller petroleumsutvinning i LoVeSe.

Engasjementet for å gjøre en forskjell var også viktig i beslutningen om å studere medisin. Jeg prøver å lytte godt i min jobb. Og hjelpe der jeg kan, lytte til folk med andre erfaringer og annen bakgrunn enn meg selv. Velferdsspørsmål er også viktig for Venstrevelgerne, der vil jeg med min bakgrunn være en stemme. Som folkevalgt med medisiner-bakgrunn spør jeg ofte meg selv: ”hva ligger bak dette problemet, er det et symptom på noe? Og. hvordan kan dette bedres”? I byutviklingsspørsmål er jeg kalt ”bydoktor” som driver med ”urban diagnostikk”. Og jeg foreslår behandlinger som strekker seg fra kirurgi og indremedisin til psykiatri.

Dette tar jeg med inn i det politiske livet videre, denne gang som kandidat til Stortinget.

Jeg vil være en tydelig stemme i en krevende tid, der raske forandringer preger samfunnet. Vi skal skape vekst og utvikling der oljealderen avtar. Vi skal sikre velferd, arbeid og integrering i landet. Vi skal også ha et utfyllende perspektiv sett fra toppen av planeten. Vi skal satse på kunnskap, innovasjon og nye arbeidsplasser. Vi skal arbeide for det grønne skiftet, på nordnorsk. Det betyr hele pakker med løsninger, fra kaistrøm i fiskerihavner, via utslippsfrie trailere på gode vegen til en utvidet jernbane som der verdifulle produkter fra land og hav eksporteres fra nord til markedene i sør. Utslippsfritt, naturligvis. Det er bra for nord, bra for Norge, bra for verden.

Dette er min bakgrunn for å stille til valg for Venstre til Stortinget til høsten.

VENSTRE ER MED PÅ TIDENES SAMFERDSELSLØFT I TROMS

Venstre , KrF og regjeringspartiene har lansert Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2018 – 2029 med tidenes største ramme på tusen milliarder. Dette brukes til snu etterslepet i norsk transportsektor og til å rigge landet for fremtiden. I Troms skal E6 bygges ut fra Nordkjosbotn og nordover til Kvænangsfjellet i fem prosjekter til 4.4 milliarder. Samtidig skal E6 ved Sørkjosen og Nordnes videreføres. Det bringer Troms og Finnmark nærmere hverandre og er viktig for næringslivet og trafikksikkerheten, og Kvænangsfjellet vintersikres. Innfartsvegen E8 til Tromsø er også med i NTP med en kostnadsramme på 2,2 milliarder hvorav staten står for 1,45 milliarder. Dette er viktig for arbeidsmarkedsregionen og næringslivet og ikke minst sikrere for alle. Også en strekning av E8 i Breivika havn er med på NTP; en vei som er særlig viktig for næringslivet og nasjonalhavna i Tromsø. Helt sør i Troms og inn i Nordland er Hålogalandsvegen inne i NTP med hele 8.7 milliarder; dette knytter sammen denne regionen , kutter avstander og vil gjøre hverdagen lettere for folk og næringsliv, ikke minst for sjømattransporten. Behovet for økt, rask, sikker og grønn godstransport mellom nord og sør er bakgrunnen for at Venstre har fått gjennomslag for kravet og å utrede mer jernbane i nord; kostnader, konsepter og samfunnsnytte skal utredes. Det er viktig for å skape grunnlag for beslutningen om å bygge jernbane mellom Harstad, Narvik og Tromsø samt påkobling mot Fauske. Slik kan også Nord-Norge få et betydelig løft med grønn transport. Venstre har også bidratt til å gi NTP en miljøprofil gjennom vide rammer for bymiljøavtaler: byer kan søke på 66,4 milliarder for investeringer i gang, sykkel, kollektiv og vegsystemer. Tromsø er en by som kommer til å søke på dette i år. Det faktum at et av prosjektene, Tverrforbindelsen i tunell, i en fremtidig bymiljøpakke for Tromsø allerede er gitt en bevilgning på 620 millioner sender sterke positive signaler om resten av pakken. I tillegg til disse vegprosjektene inneholder NTP også midler til oppgradering av fiskerihavner på Engenes og Vannavalen samt innseilingen til Senjahopen.

I sum er dette en god NTP for Troms, der samferdselen i fylket organiseres som et smart, integrert transportsystem fra kaikant til veg og bane. Venstre er stolt over det som er oppnådd for veisatsing og miljøvennlig transport både i by og distrikt i Troms. Det er store og viktige bevilgninger for fremtiden og nordområdesatsing i praksis.

Tromsø, gjør klar for fremtiden!

I diskusjonen om regionreform har det blitt tydelig at det uttrykkes en skepsis til Tromsø fra flere andre steder i landsdelen. Byen omtales nærmest som en trussel på grunn av sin størrelse, innhold, attraktivitet og evne til å tiltrekke seg offentlige nyetableringer. Endog påstander om en pågående ‘Tromsø-lobby’ og et offensivt ‘Tromsø-miljø’ har versert i andre byers avisspalter.  Jeg hadde nær sagt: hadde det vært så vel. I flere tiår har byen vært preget av at flere miljøer har hatt sterke og motstridende meninger, det har forsinket viktige prosjekter og for ofte ført til null-løsninger fremfor realisering av gode tiltak. Det kan også gi et inntrykk av en by uten retning. Men Tromsø har retning og Tromsø gir mening. Det gjelder ikke minst byens betydning for landsdelen.

La oss være ærlige; det moderne Nord-Norge er utenkelig uten den kompetansen og de tilbud som Tromsø besitter. I over to hundre år har byen vært en møteplass og et handels- service og kompetansepunkt i nord. I snart femti år har byen levert høyt utdannet personell til landsdelen. Byen er en arena for formidling, kultur og politikk. Og potensialet er stort. Norge og verden rundt forventer mer av oss og landsdelen. Tromsø vil få økt betydning i verdiskapning, kommunikasjon, forskning og utdanning. Byen har fått en ny betydning ut over seg selv og sitt omland, selv ut over landets grenser som Arktisk Hovedstad. Og byen må fortsette å levere til lokalsamfunnene i nord. Over to århundrers byutvikling har gitt oss verdens nest største by i det høye nord, det bor flere i Tromsø enn i Canada nord for polarsirkelen! Byen er langt fremme med flere gode forskningsmiljøer og huser store konferanser, den er et møtepunkt i nord. Den er også en arena for å formidle inntrykk og kunnskap om forholdene i nord til tusener av tilreisende som vil oppleve arktisk magi, kulde og kontrasten mellom villmark og en ordentlig by. Tromsø er langt på vei godt i stand til å møte fremtidens utfordringer. Men mye må stadig forbedres. Nå må byen fylle de lederrollene den uansett vil få i en eller annen ny regionstruktur. Kompetansemiljøene må være relevante og det må satses mer på innovasjon og verdiskapning, det mye av dette kan og skal skje i vekselvirkning med distriktene. Smart byutvikling må fremme gode liv for innbyggerne uansett alder og bakgrunn. Byen være vertsrollen bevisst og se ut som en arktisk hovedstad. Og den unike kombinasjonen mellom by og natur tett på må kultiveres ytterligere.  Mye av utviklingen må også skje i et samspill mellom Tromsø og distriktene og de andre byene i nord. Tromsøs  betydning er også sørre enn noensinne som sentrum i UNN systemet og UiT Norges Arktiske Universitet som med fire campi forøvrig er Norges tredje største. Tromsø har som eneste by i nord nådd en størrelse der man kan slippe den nordnorske opplevelsen av å være marginalt liten og utsatt, men spille en rolle som regional motor for utvikling. Selvsikker, ja, men også raus. Nettopp mer raushet forventes av byen og det vil bli tatt meget godt i mot.

Jeg ser mye kjærlighet til Tromsø i det engasjementet som mange legger for dagen om byens utvikling. Noen vil helst ha byen slik den er eller var. Det bringer oss ofte ikke fremover.  Denne byen ER jo derimot historien om fremgang og utvikling, nyskapning og realisering av det umulige; universitet, sykehus, flyplass og kulturtilbud ble ofte til i motvind fra sør og gjennom sterk tro og tydelige visjoner. Det er den arven vi tar med når byen skal utvikles videre med dagens og fremtidens forventninger. Derfor må man holde visjonene høyt; om bybane, blå biorevolusjon, urban byvekst, grønne lunger og jernbane, bedre skoler og helse- og omsorgstilbud. Dette fascinerer og engasjerer innbyggerne og bygger opp om kjærligheten til det som virkelig er mulighetenes by.

Derfor er det også et stort privilegium å være folkevalgt i denne underlige byen, akkurat nå.