Jeg har i flere bloginnlegg sukket over Tromsøs trafikksituasjon, fra E8- saken til herpa busskur. Men alt er ikke håpløst. Jeg ser flere små (og noen store) lyspunkter. For eksempel har jeg registrert at bussinformasjonen faktisk er blitt bedre (rutekart, engelsk informasjon). Bra, Troms Fylkestrafikk! Men sanntidsinformasjon på busser og holdeplasser burde også snart være på plass, teknologien kom for 20 år siden. Er jeg for utålmodig?
Noen store grep blir viktig. Det må etableres doble kollektivfelt langs Stakkevollvegen (vedtaket er gjort) og at det kan følges opp med en bymessig utvikling av bydelen med handel og boliger til mange flere bussbrukere. Det bør bli en fullverdig bygate. Da må man ta litt kraftig i, som jeg har skrevet tidligere. Det lanseres nå store byggeprosjekter (Berg, Bjørn Bygg, Kræmer Brygge, Trofi) langs den veien, de representerer noe nytt i form, volum, høyder og innhold, og utfordrer dagens situasjon, heldigvis. Med høy kapasitet på et state-of-the art kollektivsystem (superbuss med metrostandard og etterhvert bybane) vil folk velge buss fremfor bil, evt sykle eller gå. Dette området har unike fortrinn (flatt terreng, stort areal, midt mellom tyngdepunktene av byens arbeidsplasser) som må utnyttes, de kan ikke skapes andre steder. Den sjansen kommer ikke igjen. Jeg håper virkelig de prosjektene realiseres!
Ill: Bjørn Bygg/Basale/ATPA
Når det gjelder bruk av negative virkemidler for endring av trafikkmønster merker jeg ved egen erfaring at gratis parkeringsplasser vs avgiftsparkering / parkeringsbegrensninger på arbeidsplassen gjør noe med terskelen for å benytte bil til jobb (i mitt tilfelle tar bussen 4x lengre tid enn å kjøre bil, forøvrig. Og er også mye dyrere). I nye boligkomplekser kan man også begrense parkeringsdekningen, så folk tar buss/sykler/går til jobb. Barnehager og skoler må være så nært at bil er unødvendig for å levere / hente unger. Folkehelsegevinsten er også stor. Men så er det fritid og helger, da. Tromsø dreier seg mye (mest) om ‘the great outdoors’ , og de aller fleste er svært aktive brukere av terrenget rundt byen, eller må bruke bil for å komme til andre steder og byer utenfor byområdet (gitt lavt busstilbud og null tog). Så bil er og blir viktig i denne nordlige sammenhengen. Derfor tror jeg svært mange vil synes at leiligheter uten parkeringsplass er lite attraktive. På den annen side: andelen unge uten førerkort sterkt stigende, så bilbruken kan gå ned over tid. De viktige blir å finne en balanse i parkeringsdekningen i de ulike nye boligprosjektene. Men som sagt; Tromsø er ikke Oslo med Holmenkollbanen eller København med intercity-tilbud.
Når det gjelder Giæverbukta, er veisystemet for buss og bil for lengst innhentet av by- og trafikvekst. Fremtidig forbindelse mot Kvaløya og Breivika må helt klart gå utenom Giæverbukta / Langnesområdet. Det er allerede stor belastning på de nedre delene av Langnes/Workinnmarka bydeler i dag, og mer støv og støy forventes med den (midlertidige?) omleggingen av nedre Hulderveien mellom Tverrforbindelsen og Workinn-rundkjøringen. Jeg tror mye bymiljø vinnes ved å legge så mye som mulig i tunnell/kulvert, men dette utelukker jo oftest syklistene. Hva er alternativet for en ren tunnell til Kvaløya? Brufylling / pælebru til midt i Sandnessudet og senketunnell videre med eget sykkeløp kan være en mulighet. En slk konstruksjon kan også brukes samtidig til andre formål: marina og kunstig øy, fiskeplass og utsiktssted.
Ill: Reinersen
Et fremtidig bussystem må i størst mulig grad gå uavhengig av biltrafikken og køene. Det bør også være uavhengig av terreng, vær og føreforhold. Da snakker vi om løsninger som ikke er vanlige i dag men som kan komme i fremtiden. Det foregår en transportrevolusjon nå, ikke minst med skiftet i energikilder ra fossilt til elektrisitet, men også hybride bybaneløsninger utvikles og skreddersys. Mitsubishi har en CityFlyer som tilbys byer som ikke er store og ikke har behov eller økonomi til en metro; CityFlyer koster 1/6 av en metroløsning og har potensialet til å både være et kollektivtilbud og en attraksjon og et ikon.
Hvor en bussterminal i Langnes/Giæverbukta-området skal ligge er meg uklart, det er jo ikke så mye plass igjen.
Kanskje man må tenke ‘sandwich’-prinsipp med funksjoner i ulike plan: K1 byggetrinn 2 over / under en utvidet bussteminal, gjerne integrert og under tak. Optimalt bør bussen ligge mer i sentrum av Langnes handelspark. I dag er bussbytte i Tromsø en nødvendighet med store klimatiske utfordringer og minimale fasiliteter i det arktiske klimaet. En overbygget terminalløsning kan kombinere bussbytte/venting med småhandel og lett servering (cafe). På sitt beste kan bussbytte bli et viktig sosialt møtepunkt i hverdagen og ikke en bortkastet, forblåst halvtime.
Mange utfordringer. Mange muligheter. Mest det siste!
Morten Skandfer 
Har så sansen for at noen tør tenke nytt om samferdsel i Tromsø, og du har tydeligvis mer kunnskaper enn mange om slikt. Et par løse tanker:
Enn om man lagde 3-4 avstikkere fra nye rundkjøringer i Breivikatunnelen (som har mye større kapasitet enn dagens bruk) ut mot Stakkevollveien. I stedet for åpninger med utkjøringer, stopper man disse avstikkerne i parkeringsanlegg så nær Stakkevollveien som mulig/praktisk. Samtidig gjør man Stakkevollveien til en rein kollektiv- og sykkel/gang-vei, med unntak for en enveiskjørt varetrasé.
Når det gjelder senketunnel for sykkeltrafikk i Sandnessundet, sliter jeg med å se at det blir særlig forskjellig fra Sandnessundbrua. Jeg har mer sansen for din tidligere idé om å legge tunnelbane via UiT/UNN under Håpet, Langnes handelspark, flyplassen og videre under sundet. Men kanskje ei slik løsning er billigere og/eller bedre i senketunnel?
Hei, takk for interessant innspill. Rundkjøring i Breivikatunnellen har vært vurdert fra den var ny, og Vegvesenet er klar på at de ikke ønsker en rundkjøring der. Det hindrer visst trafikkflyt. Det samme gjelder Sentrumstangenten, der avkjøring til nytt fjellanlegg må skje i forlengelsen av det eksisterende. Og avkjøring til P-anlegget i et nytt Mack kvartal er heller ikke så enkelt å få til. Det legges utrolig mange formelle hindringer i veien for byutvikling i Tromsø, oftest med de beste intensjoner. Så blir det Minimumsløsninger, provisorier og kompromisser. Vi opplever resultatet av det nå, på mange steder i byen.
Det må da gå an å få veivesenet på bedre tanker. Jeg kjører stadig gjennom rundkjøringa lengst sør i Sentrumstangenten. Den er ikke til hinder for trafikkflyten, når jeg kjører ut eller inn ved Polaria/Fylkesbygget, mens den samtidig er en kjærkommen avstikker hvis jeg skal parkere sør i Fjellanlegget.
Det er tanker om en avstikker fra Breivikatunnellen til Bjørnstrand.
Det er også lansert en mulig forbindelse fra Tromsøysundtunnellen til en fremtidig tunnell Breivika-Langnes, for å lede trafikken bort fra dagens trafikksystem i Breivika. Kostbare saker .
Hva med t-bane under øya ? Binde flyplassen og sentrum tett sammen, med en avstikker til Universitetet/UNN?
Takk for tilbakemelding! Yes, det er målet på sikt. Hvis byen bygges rasjonelt så mange kan ta en bybane så blir det brukere nok. Minimum 4000 pr stopp, ca 9 stopp. Tinnelløsning er dyrt, men en form for monorail over og under bakken er mye billigere. Teknologien utvikles nå nettopp for byer som ikke er store. Ordinær metro er for metropoler. Ellers; inspirerende å se hva konsensus og tydelige mål har utløst av satsinger i Bodø!