Tromsø er en attraktiv by å bo i på mange måter. Byen vokser både i innhold, oppgaver og befolkning. Tilreisende kommer i stadig større antall. Men byen har også store utfordringer, en av disse er boligmarkedet. Stadig oftere hører jeg folk som velger å bosette seg i andre kommuner og byer grunnet Tromsøs høye boligpriser. Dette er innbyggeres som skulle utført viktige oppgaver, startet nye bedrifter, brakt byen videre eller bidratt i den daglige drift; transport, renhold, bygg og handel. De hye boligprisene har mange årsaker, mye skyldes for lav boligproduksjon i forhold til behovet. Med et nyboligbehov på nærmere 900 i året er rundt 300 ferdigstilte nye boliger for lite. Derfor er det bra at byrådet har godkjent planer for over 2600 boliger, og kartlagt arealreservene. Dette viser at det kan bygges mye og at planene kan iverksettes. Det gir byen en fin anledning til å få boliger der det er fornuftig og bra for en enklere hverdag: nær kollektivtraseer, arbeidsplasser og grøntarealer. Begrepet 10 minuttersbyen er introdusert: det er en visjon om at mange flere skal kunne gå og sykle på 10 minutter til de viktigste funksjonene; handel, skole og arbeidsplass. Tanken på en slik hverdag er forlokkene, og fjernt fra slik byen har vært bygd de siste 40 årene: med hverdagens funksjoner spredt med flere kilometers avstand. Dette har ført til et stort behov for transport og veiutbygging. Byveksten og byspredningen har overveldet trafikksystemene og vil fortsette å gjøre det tross veiutbygginger, med mindre man bygger byen smart. Det betyr å legge mange fremtidige boligområder nært eksisterende infrastruktur, spesielt vei. Det betyr også en by med høyere tetthet.
Preferansene for boligform endres, nå vil flere bo sentralt og i leilighet, det kan redusere presset på villastrøkene. Men det betinger at det bygges mye leiligheter sentralt. Derfor er det viktig å følge opp planene med et stort antall boliger sentrumsnært på den ubebygde delen av Strandkanten, Verftstomta og langs Stakkevollvegen. Denne stripa blir det nye sentrum og er gunstig for både buss, gange og sykkel, hvilket det må legges til rette for. Tromsøpakke 3 og midler gjennom belønningsordningen for kollektivtrafikk i storbyer som det sittende byrådet har fått til, vil være avgjørende for dette. Samtidig må byen ikke sløse med arealet, det vil si; høyere utnyttelse er nødvendig. Det kan løses på flere måter, avhengig av det lokale utgangspunktet. Noen steder kan det også passe med høyere bolighus enn det som har vært vanlig i Tromsø. Venstre går inn for en økt tilrettelegging for boligbygging og også bygging av høyhus, der det passer. Det er viktig for nyetablerere, tilflyttere, etablerte, næringsliv og bymiljø. Og ikke minst; en enklere hverdag og mer attraktiv by. Venstre tar byutvikling på alvor og er utålmodig for å gjøre denne byen bedre, for alle.
Morten Skandfer 